VEGSTATUS: Torfinn Kongsvik var innom møtet i tenesteutvalet sist veke for å oppdatera politikarane på statusen for dei kommunale vegane i Tysnes.
VEGSTATUS: Torfinn Kongsvik var innom møtet i tenesteutvalet sist veke for å oppdatera politikarane på statusen for dei kommunale vegane i Tysnes.

Treng fire millionar for å grøfte-reinska alle dei kommunale vegane

Torfinn Kongsvik oppsummerte status for dei kommunale vegane for tenesteutvalet.
Publisert 07.02.2019 kl. 06.00. Oppdatert 08.02.2019 kl. 09.51.

– Som dei fleste sikkert veit, så er det litt ymse standard på dei fleste av dei kommunale vegane våre. Det er mykje dårleg for å seia det sånn.

Slik innleia einingssjef for drift og vedlikehald, Torfinn Kongsvik, sin presentasjon av statusen for dei kommunale vegane på Tysnes under møtet i tenesteutvalet sist veke.

– Det er dårlege grøfter, og til dels dårleg dekke på mange av vegane, sa han vidare.


Vatn skapar trøbbel

– Det som gjer seg gjeldande er at me får meir utfordringar med vatn og regn enn tidlegare, og det merkar ein spesielt godt på vegane der me har dårlege sidegrøfter, og ein del dreneringsrør og liknande har kollapsa under vegane, fortalde Kongsvik.

Ein viktig del av vedlikehaldet for å hindra problem med vatn, er å utføra grøftereinsk langs vegane, og Kongsvik opplyser at det er det som per dags dato er den viktigaste prioriteringa i arbeidet med dei kommunale vegane.

– Me har for tida avtale med entreprenør som utfører grøftereinsk langs nokre av grøftene, fortalde einingsleiaren, som samtidig meinte at det ikkje er nok.

– Eg føler at det vert litt «brannsløkking», sa Kongsvik.


Kostar mykje

Kongsvik fortalde vidare at avdelinga har rekna ut kor mykje det vil kosta å koma heilt i mål med dei kommunale vegane i Tysnes.

– Me har 53 kilometer med asfalterte vegar, og 7 kilometer med grusvegar. Viss me skulle ha utført grøftereinsk på alle vegane våre, ville det hatt ein prislapp på 4,1 millionar kroner. I tillegg ville det ha kosta omtrent 2,8 til 3 millionar å asfaltera dei resterande grusvegane. Ei reasfaltering av alle asfaltvegar, utan at alle sikkert treng reasfaltering, vil kosta kring 22 millionar. I tillegg kjem kantslått, som me har ein avtale på i dag, og som ligg på kring 280.000 kroner i året, var Kongsvik si økonomiske oppdatering overfor tenesteutvalet.

– Me ser at det kjem til å kosta, sa han vidare.


Årleg vedlikehald

I tillegg til eingongsutgiftene for å få alle grøftene i stand, vil det også krevast årleg vedlikehald.

– Viss me skal oppnå fullt vedlikehald i løpet av ein seksårsperiode, så vil det føra til ei årleg utgift på 6-700.000 kroner, fortalde Kongsvik.

Han brukte Skorpevegen som eit eksempel på ein kommunal veg som treng utbetringar.

– Skorpo er ein lang og smal veg med dårlege autovern som er i ferd med å gli ut. I tillegg er faktisk sjøen i ferd med å jobba seg inn mot vegkroppen. Der bør me gjera ein større jobb med autovern, og det må kanskje plastrast og fundamenterast enkelte plassar for å få godt hald i autovernet, sa Kongsvik.


Etterslep på kai og bru

Kongsvik tok også opp utfordringar knytt til dei kommunale kaiane og bruene.

– Me har gjennomført tilstandsrapport på kommunale bruer og kaiar, og der har me eit etterslep på 7 millionar kroner. I år er det tid for å utføra ei ny pålagt synfaring ved bruer og kaiar, og berre synfaring og ny rapport kostar 80.000 kroner. Me føler at me utfører masse kontrollar, men at me ikkje får utført noko særleg reellt med dei tinga som det bør gjerast noko med, fortalde han.

Litt arbeid vert det gjort med kaiane, og Kongsvik opplyste at det er bestilt ny fendring av kaien i Søreidsvågen, og at det er utført noko fendring av kaien i Våge.


Må gjera grep

– Det er høge tal, men me følte det var viktig å få lagt desse fram, så me veit kva som skal til for å få alt på stell, og kva linje me skal leggja oss på seinare, sa Kongsvik, då han avslutta presentasjonen sin for tenesteutvalet.

Kor mykje pengar som vert sett av til vegane, er opp til politikarane. I budsjettet for 2019 er kring 3,2 millonar kroner sett av til kommunale vegar.

Inge Malkenes frå Senterpartiet spurde om det var løyvd nok pengar til å følgja seksårsplanen for vedlikehald med grøftereinsk.

– Me ligg på omtrent 300.000 kroner i året, som er kring halvparten av det me treng. Det er viktig å gjera grep, for går det mykje lenger slik det er no, så er me nødt til å gjera akuttiltak, svarte Kongsvik.

Rådmann Steinar Dalland var til stades, og spesifiserte kva som trengst for å få opp vegstandarden.

– Me ser at det er vatn som skapar utfordringar for vegane, og då ser me på moglegheita for å få løfta vegområdet slik at me får gjort ein del av det som ligg innanfor den ramma på fire millionar. Og vidare må me få sett av midlar og bestemma kor mykje grøftereinsk ein skal gjera kvart år, slik at ein kan sikra å koma rundt på ein seksårsperiode. Det betyr at ein set av kring 600.000 til grøftereinsk kvart år, på same måte som ein set av ca. 1 million i året til snørydding, og knappe 300.000 i året til kantslått. Når det gjeld grøftereinsk er det behov for å gjera ekstra tiltak, men det må prioriterast inn, og det er ganske store budsjettal som krevst, sa Dalland.


Siste saker Gå til framsida