MISNØGD: Knut P. Taranger er lite imponert over Tysnes kommune sin måte å behandla saker på. (Arkivfoto)
MISNØGD: Knut P. Taranger er lite imponert over Tysnes kommune sin måte å behandla saker på. (Arkivfoto)

Lesarbrev: «Vårt forslag er at kommunen tar en prat med seg selv»

Udugelighet og underlig saksbehandling i Tysnes kommune.
Publisert 23.03.2019 kl. 12.00.

Familien har hatt et fritidssted i Tysnes kommune (Reksteren) siden begynnelsen av 1960. Stedet har gitt mye glede og avkobling, slik fritidssteder skal gjøre, men dessverre har vi også opplevd mye frustrasjon og uforståelig saksbehandling fra kommunen opp gjennom årene. Tre av disse tilfellene vil jeg gjerne dele med andre, og kanskje håpe at eksemplene kan tjene til at kommunen går i seg selv og vurderer om de på sikt er tjent med en slik fremgangsmåte.

Vårt første eksempel var i forbindelse med en reguleringsplan i området (Hopsundet på Reksteren), hvor området skulle reguleres fra LNF til fritidsområde. Naturlig nok, i og med at det var det området for lengst hadde utviklet seg til. I dette tilfellet aksepterte kommunen utbygging i deler av strandsonen i området (innenfor 100-metersbeltet), samtidig som den båndla det meste av vårt strandareal. Tilsynelatende helt vilkårlig og uten videre begrunnelse. Kommunen skyldte på Fylkesmannen, Fylkesmannen pekte på kommunen, og ingen ville møte oss. Ingen rasjonell forklaring ble gitt på hvorfor noen fikk og andre ble straffet. Rett utenfor vår eiendom er det store grønne områder helt uten bebyggelse, så hvorfor var det så maktpåliggende å trekke grensen rett innenfor en eiendom som hadde nyttet disse områdene siden 1960?

Eksempel to var i forbindelse med at vi etterspurte muligheten for å sette opp en 9,8 kvadratmeter stor redskapsbod, lengst borte fra sjøen. Vi fikk klar beskjed om at dette var søknadspliktig, og vi søkte. Kommunen svarte aldri, og redskapsboden ble etter hvert, og med tanke på forvaltningslovens krav til kommunen, løftet på plass (kan løftes bort like lett, om det hadde blitt et problem). Etter en god del år skriver kommunen at bygget var ulovlig satt opp, og ber om forklaring. Saken ble deretter smidig løst av kommunen, og er ikke lenger en sak, men kostet mye unødvendig tid.

Nå står vi i den tredje saken, ettersom vi igjen har henvendt oss til kommunen for å høre om vi måtte søke for å fornye en gammel septiktank (betongringer fra 1962), med en ny og tidsmessig tank i plast. Tanken ligger helt mot sjøen, og når vi først måtte ha inn en maskin, så ønsket vi samtidig å fjerne et gammelt båtopptak (oppsprukket sementdekke med rustne armeringsjern)som ikke lenger var i bruk. Dette ligger rett foran fritidsboligen, og det er høyst snakk om en times jobb. Altså to nyttige tiltak med bare positive sider. Etter å ha ventet siden august på at kommunen skulle lagre søknaden, ble vi sist torsdag informert om at vi måtte søke. Hvorpå vi fikk oversendt fem skjema og rettledninger. Det betyr at værvinduet som vi har ventet på og planlagt etter (lavt vann i slutten av mars) ikke lenger er mulig, og vi er like langt.

Etter vår mening er dette tre eksempler som kunne vært behandlet langt smartere, og som vi ikke minst kunne blitt ferdige med en gang for alle. I stedet har kommunen brukt masse tid på purringer, telefoner og korrespondanse. Her står Tysnes kommune i grell kontrast til andre kommuner vi kjenner godt til, og bare jobber seg lengre ned i mengden av uoverstigelig og selvforskyldt byråkratisk saksbehandling. Vårt forslag er at kommunen tar en prat med seg selv og avgjør om det er slik de ønsker å ha det.


Siste saker Gå til framsida