SAMFUNNSBYGGING: «Gjør det enkelt, tydelig og nyttig», er Jan Spjeldnæs si oppfordring når det gjeld korleis kraftlagsmillionane skal nyttast.
SAMFUNNSBYGGING: «Gjør det enkelt, tydelig og nyttig», er Jan Spjeldnæs si oppfordring når det gjeld korleis kraftlagsmillionane skal nyttast.

Debatt: Fra kilowatt til kroner

Publisert 24.03.2019 kl. 10.00.

Kjell Brekke, det gode mennesket, har vært på aksjonærmøte i Tysnes Kraftlag AS og tenkt litt videre.

Han påpeker blant annet at «dette er nesten offentlege midler», og det kan være et greit utgangspunkt å legge til grunn i forvaltningen, som ifølge formålsparagrafen skal komme tysnessamfunnet til gode, med en rettferdig fordeling etter en rekke kriterier. Og dermed må det være tillatt å fortsette møtets ordskifte i offentligheten i samme ånd.

Kjell Brekkes synspunkter er interessante, men bør ikke bli stående ukommentert. I hovedsak synes han å mene at de midlene kraftlaget vil dele ut, bør gå til næringsliv og infrastruktur, og til det første formålet vil han etablere et næringsfond.Det kan være noe usikkerhet rundt hvilken intensjon styret har med hensyn til opprettelse av et fond, men fondsoppbygging er et krevende fag, og har mang en gang endt med katastrofe; større jo mer fancy akrobater man rådfører seg med. Tysnes Kraftlag AS er for øvrig etter min mening et utmerket navn på et selskap som vil gi kraft til tysnesingene, nå i form kroner i stedet for kilowatt. Gjør dette enkelt.Å tilgodese gründere og fremtidsbyggere er en god tanke, særlig i usikre tider med store og akselererende omstillinger. Kreative gründere er det stort behov for – og slike er det god plass til på Tysnes. Men gründervirksomhet har høy risiko og svært mange, kanskje de fleste, taper etter noen års slit. Gründere trenger rene givere, gaver eller aksjeinnskytere med høy risikoprofil. Å tenke tradisjonell sikkerhet i gründermarkedet blir fort feil, og det kan være direkte galt å belaste disse driftige menneskene med lånerenter og en streng kredittvurdering.

Å tenke infrastruktur er en nyttig samfunnsoppgave, men her er vel den tradisjonelle offentligheten bedre innrettet. Veistrekningen Uggdal-Våge er vel en av de bedre veiene på Tysnes. Folk som beveger seg litt utenfor denne strekningen, vil finne mye rart her på øyen. Eksempelvis ble Kløvbrekko i praksis stengt for ferdsel med større kjøretøyer som normale rutebusser og større lastebiler for litt siden, og personbilførere bør være i besittelse av den spesielle tysneskompetansen i rygging for å ferdes på denne veien – som tross alt er hovedforbindelsen mellom avkroken (?!) Onarheim og øyens mer sentrale strøk.

Andre steder er veiene både smale og uten lys, slik at de kan være direkte livsfarlige å ferdes langs. Om Tysnes Kraftlag skal befatte seg med den slags bør det velges ut suppleringsprosjekter med høy nytteverdi, i form av å bøte på årelange mangler, som for eksempel veilys, nedfalne venteskur, etc.

Dersom tysnesingene bare bedrev næring, og samferdsel kun mellom Uggdal og Våge, kunne Kjell Brekkes tenkning være et kreativt bidrag. Men nå er det jo sånn at tysnessamfunnet består av litt mer enn dette. Tysnes Kraftlag har – sammen med banken og kommunen – lang tradisjon med å tildele penger til støtte for en rekke gode formål utover hele Tysnes.

Anvendelsen bør gå der hvor det gir størst nytte – om dette er få og store eller til de mange – som fra en godtepose til alle – bør baseres på en mest mulig faglig nyttevurdering.

Moderne samfunnsbygging handler om å tilføre samfunnet verdier i form av bredde, dybde og kvalitet i allehånde virksomheter, der kultur og idrett hører naturlig og selvfølgelig med i bildet. Poenget må være å bidra til et best mulig samfunn for fastboende og hyttefolk, og til besøkende, også turister, men ikke minst gjøre samfunnet fristende for potensielle innflyttere. Dette er gjerne kresne folk som ikke flytter til Tysnes hvis andre steder har bedre kvaliteter i tilby.

Gjør det enkelt, tydelig og nyttig. Lykke til – mange gleder seg til å søke.


Siste saker Gå til framsida