FLEIRE INNTRYKK: I India fekk Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson, Amund Holt og Elfur Helgadottir utforska barnearbeid og oppleva den indiske kulturen. Her framfor Lotustempelet i New Delhi. (Alle foto: Privat)
FLEIRE INNTRYKK: I India fekk Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson, Amund Holt og Elfur Helgadottir utforska barnearbeid og oppleva den indiske kulturen. Her framfor Lotustempelet i New Delhi. (Alle foto: Privat)

– Me er nøydd til å setja oss inn i andre sin situasjon, før me prøver å endra livsvilkåra deira

Då ein studentgjeng frå NTNU skulle undersøka barnearbeid, vart dei overraska over at dei endra oppfatning kring tematikken.
Publisert 20.04.2019 kl. 16.00.

– Me har eit prosjektfag knytt til kulturforståing, der oppgåva vår var å utforska ulike perspektiv på barnearbeid. Me kunne velja om me ville utføra prosjektet i Norge eller i utlandet, fortel Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson frå Tysnes, som går sitt andre år på bachelorprogrammet barnevernspedagog på NTNU.

Prosjektarbeidet utførte ho saman med fire andre studentar, deriblant Amund Holt og Elfur Helgadottir.

– Då valde me India, fordi me var nysgjerrige og ville sjå landet, grunngir Elfur Helgadottir.

– Ja, eg var i alle fall veldig gira på India, seier Ingrid, før Amund skyt inn eit ynskje om å få koma ut av Norge og oppleva ein ny kultur.


The Concerned for Working Children

I Bangalore i India skulle gruppa arbeida for organisasjonen the Concerned for Working Children (CWC), ein organisasjon som jobbar for å styrka barn sine rettar.

– CWC arbeider særleg for å hjelpa born i arbeid og forsøker å betra arbeidskåra deira. I India er det svært mange born som både går på skule og på jobb, då er det viktig å passa på at dei ikkje arbeider under dårlege og farlege forhold, fortel studentane.

I fire veker arbeidde dei for organisasjonen, der dei bidrog både med loggføring og å henta inn informasjon.

– Me såg for oss at me skulle få arbeida meir med borna, men dei var veldig opptekne av å beskytta dei. Likevel fekk me lov å delta på eit møte med Bhima Sangha, som er ei fagforeining for barnearbeidarar. Her fekk me høyra om utfordringane dei stod ovanfor, og kva dei tenkte å gjera vidare.

I India er det forbod mot å jobba dersom ein er under fjorten år, likevel er det fleire millionar barn som er nøydd å jobba før dei når aldersgrensa.

– Indarane har andre tankar om barnearbeid enn det me har i Norge. Dei tenker blant anna at barnearbeid er viktig for at barna skal få arbeidserfaring og tena pengar. Derfor er det nok mange som byrjar å arbeida før dei er gamle nok. Ettersom det er ulovleg blir ikkje arbeidet deira registrert, og det er derfor vanskeleg å vita kva forhold dei jobbar under, og om dei får lønn. Når barna arbeider ulovleg er det enklare å utnytta dei, informerer Ingrid.

– Dessutan risikerer ein å bli teken av politiet, som går rundt og kontrollerer at ingen under fjorten år arbeider. Då blir ein sendt til ein institusjon der ein kan måtta bli verande til ein har fylt atten år. Dei barna vil då mista den mogelegheita og retten dei har til å skaffa seg yrkeserfaring, fortel Elfur.


Endra oppfatning

I India fekk studentane innblikk i sider av ei sak dei trudde dei visste svaret på.

– Då me reiste var eg eigentleg stålsikker på at barnearbeid var dårleg, og at dette var noko som burde bli avskaffa. Eg hadde verkeleg ikkje trudd at eg kom til å endra meining om det, innrømmer Ingrid.

Før turen hadde ho og medstudentane høyrt om born i tvangsarbeid på farlege fabrikkar, og at ein dessutan ikkje bør kjøpa klede frå kjeder som nyttar barnearbeidarar.

– Det som har forandra seg, er vel at me har fått informasjon kring nødvendigheita av barnearbeidet, og at mange av barna faktisk ynskjer å arbeida.

Under opphaldet i India fekk dei vita at barna bidrog mykje i samfunnet.

– Me trudde me kom til å få sjå barn som satt og arbeidde i fabrikkar, slik som ein får høyra om i media. Det som overraska oss, var at barna kunne få allslags oppgåver og arbeid, slik som å hjelpa til i butikkar eller på byggeplassar, seier Elfur, før ho held fram:

– For barna var det å jobba svært viktig. Dei treng pengane for å kunna forsørgja seg sjølve og familien, dessutan er arbeidserfaringa verdifull for barna seinare i livet. I Norge er det fokus på at det er viktig å ta ei utdanning for å koma seg fram i livet, slik er det ikkje i India. Der treng dei praktisk arbeid og nødvendige erfaringar for å kunna ta del i arbeidslivet.

Eit anna poeng er at barna dessutan treng å tena pengar for å kunna gå på skule, seier Amund.

– I India er dei offentlege skulane ikkje så gode, så dersom ein vil gå på ein betre skule må ein betala litt for blant anna uniform og bøker. Då er det nødvendig for barna å tena pengar slik at dei har råd til å gå på skulen.


Ulike situasjonar

Sjølv om studentane har fått kjennskap til nødvendigheita av barnearbeid, veit dei at det i realiteten er store skilnadar i barna sine arbeidskår.

– Det er ikkje alle arbeidsplassar som eignar seg for barn, slik som helsefarlege fabrikkar. Dessutan føler me ikkje at det er rett at barna må ha så lange dagar. Nokre gonger såg me barn som arbeidde seint på kvelden, når dei heller burde ha sove og kvilt seg, påpeiker Ingrid.

– Me såg også barn som jobba i gatene med å selja ting som roser og klistremerker. Gatearbeid er ikkje eit organisert arbeid, og det er vanskeleg å vita kven som styrer, og om barnet i det heile tatt får lønn.

Etter å ha diskutert det alvorlege temaet, sit studentane med den oppfatninga at ein er nøydd å setta seg inn i situasjonen før ein forsøker å endre den.

– Det er veldig lett å ha ei meining om noko, utan å eigentleg ha kjennskap til kva det faktisk dreier seg om. Me kan ikkje hevda at barnearbeid berre er dårleg, og forsøka å stansa det, før me har forstått livssituasjonen til dei det gjeld. Når me arbeider for å gjera barnearbeid ulovleg, forsøker me å oppfylla ynskje som aldri var ynskte, meiner Elfur.

– Det viktigaste er å sjå saka frå barna si side og høyra kva dei ynskjer. I staden for å stansa barnearbeidet, kan me heller hjelpa å sikra arbeidskåra til barna, slik som fagforeininga Bhima Sangha gjer, seier Ingrid, og Amund nikkar einig.

– Ei løysing er for eksempel at kleda me kjøper her i Norge kunne ha kosta nokre kroner meir, slik at ein sikrar lønn til tekstilarbeidarane. Dei treng ei verdig lønn og trygge arbeidskår.

I forkant av reisa oppretta studentane ein innsamlingsaksjon, for å visa at dei var takknemlege for at CWC let dei arbeida hos dei.

– Me ville gi noko tilbake til CWC, og har gjort avtale med dei om at pengane skal gå til barna.

Ettersom det er millionar av barn som treng hjelp, veit me at pengane ikkje er nok til å kunna hjelpa alle saman. Då ville det ha vore urettferdig å velje ut kven av dei som skulle fått hjelp. Derfor ynskjer me at pengane skal gå til ei kjekk oppleving som barna skal få vera med på, noko som skal gi dei eit godt minne, forklarar dei.


Fargerik kultur

I tillegg til å undersøka barnearbeid, fekk studentane oppleva den indiske kulturen. Den beskriv dei som fargerik og med fleire lukter.

– På butikkar og på marknadar kunne det lukta ganske godt, medan nokre plassar var det skikkeleg ekkelt. Det låg søppel overalt, og indarane har heller ikkje skjønt at ein skal stenga kloakken, fortel dei.

– Det verkar ikkje som om dei hadde kontroll på søppelet sitt, det var ikkje kjeldesortert, og låg berre rundt om i gatene. Nokre gonger såg me naboen komma ut og slenga frå seg ein søppelpose, kommenterer Elfur, som fekk sjå at kyrne i India gjekk rundt og åt søppelet.

– Kyr er heilage dyr i India, og det er derfor ikkje lov å drepa dei. Likevel får ikkje desse heilage dyra nokre særleg god dyrevelferd. Dei gjekk fritt i byen og i trafikken, der dei åt søppel.

På matfronten seier studentane at India hadde mykje spennande å by på.

– På jobben hadde me ein vert som kom med mat og drikke til oss. Då serverte ho verkeleg gode, fargerike lunsjrettar med mykje ris og saus, seier dei, som kan fortelja at den indiske maten ofte involverte ris, og at mange av rettane var vegetar.

– Nokre gonger blei me servert ei slags sprø rispannekake, ofte med fyll, som ein dyppa i saus. Det var veldig godt, smiler Ingrid.

– Me merka fort at indarane var veldig hyggelege og service-innstilte folk, fortel Elfur.

– Når ein kom inn i butikkar, følgde ein tilsett gjerne etter deg og ville hjelpa. På skobutikkar kunne ein oppleva at dei tok av skorne for deg. Dei hadde ikkje personlege grenser, slik som oss nordmenn.

Då dei fire arbeidsvekene i Bangalore hos CWC var ferdig, reiste studentgjengen vidare til New Dehli og så til Goa for eit ferieopphald.

– I New Dehli fekk me sjå byen, og me besøkte kjende turistattraksjonar. Der budde me på eit hostell for «backpackere». I Goa budde me i ei hytte, der var det meir avslappa stemning og tempoet var ikkje like hektisk som i byane. Det var herleg, beskriv Ingrid.


VAKKERT: India har mykje fantastisk arkitektur. Her vitjar Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson det karakteristiske byggverket Taj Mahal.
VAKKERT: India har mykje fantastisk arkitektur. Her vitjar Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson det karakteristiske byggverket Taj Mahal.
MARKNAD: Under opphaldet i India besøkte studentane ein marknad for å få eit innblikk i indisk kultur og smakar.
MARKNAD: Under opphaldet i India besøkte studentane ein marknad for å få eit innblikk i indisk kultur og smakar.

Siste saker Gå til framsida

Norled selt til utanlandske eigarar

I ei pressemelding måndag melde ferjeselskapet Norled at selskapet får nye eigarar. Det er Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD) som har eigd alle aksjane, og som no sel desse.Det er det kanadiske selskapet CBRE Caledon Capital Management og det nordiske infrastrukturfondet Capman Infra som tek over eigarskapet i Norled, og som kjøper 50 prosent av aksjane kvar. Kjøpesummen er ikkje...

Kommunestyret sa ja til Mestringshusene

Kommunestyret fatta tysdag i førre veke endeleg vedtak kring den gamle sjukeheimen i Uggdal, som rusbehandlingsinstitusjonen Mestringshusene har vist interesse for å bruka som behandlingslokale.For to veker sidan vart formannskapet...

Lesarbrev: Ein veg til besvær

Gjennom lokalavisa «Tysnes» og folkevalde organ, er det retta stor interesse mot vegutviding for gang- og sykkelveg og køyrefelt med gul midtstripe i vegen, mellom Våge og Uggdal. Størst merksemd er retta mot Dallandsbrekka, som strekkjer seg frå vegkryss inn til Windsor og byggefelta i Vågsmarka. Dallandsbrekka er ein veg med bratt stigning på seks-sju prosent i veglengde på 850 meter, før...